Innholdsoversikt

En viktig del av innholdsarbeidet i et firma er å skaffe seg en fullstendig oversikt over hvilket innhold bedriften har, hvilke flater man er til stede i, og hvilke målgrupper dette innholdet er ment for. Det er dette vi kaller en innholdsoversikt.

En innholdsoversikt kan være alt fra grovsortert, til svært detaljer. På det mest grovsorterte er det bare en overordnet liste over de nettstedene, bloggene, nyhetsbrevene, intra-/ekstra-nettene og profilene på sosiale medier som bedriften disponerer. Altså en ren oversikt over «flatene». På et mer spesifikt nivå kan en for eksempel liste opp hvilke hovedseksjoner på websider, apper på Facebook-sider etc. Jo mer detaljert listen er, jo mer arbeid er det selvfølgelig å kartlegge. En detaljert liste gir mest innsikt, men en grovsortert overordnet liste er selvsagt bedre enn å ikke ha noen liste i det hele tatt.

Her er en enkel oppskrift på hvordan en innholdsoversikt kan utarbeides:

• Lag en liste over det innholdet du har
• Finn ut hva dette innholdet dekker (emne, målgruppe etc.).
• Vurder kvaliteten på innholdet (er det oppdatert? riktig? relevant?…).
• Er innholdet i samsvar med bedriften kommunikasjonsmål?
• Bruker folk dette innholdet, og liker de det?
• Hvem har ansvar for dette innholdet nå? Hvem bør ha ansvaret?
• Se etter hull som burde vært dekket.
• Lag en tiltaksliste for forbedring.

I denne prosessen kan det være lurt å arbeide i regneark. Da kan man enkelt lage nye rader og kolonner, og enkelt og greit regne ut karakterer og evaluering. Her er et eksempel på et slikt (påbegynt) regneark:

Hvilke målgrupper ønsker vi å nå?

I dag har vi moderne webstatistikk som gjør det relevant enkelt å få både demografi og psykografi på de nettbrukerne man allerede har i forskjellige flater. Det krever derimot mer arbeid å kartlegge hvilke målgrupper man egentlig ønsker å ha. Det er jo ikke sikkert at de brukerne en har i dag, er de man egentlig hadde tenkt til å nå med de budskapene man formidler.
Både på Google og i sosiale medier er det utviklet gode målrettingsmuligheter som gjør det mulig å nå konkrete definerte og smale målgrupper med et tilpasset budskap. Dette gir grunnlag for det vi kaller lasermarkedsføring. der man retter markedsbudskapet kun mot de man antar er i aktuell kjøps- eller påvirkningsposisjon. I tillegg kan en slik nå spesifikke interessentgrupper som ikke er kunder eller potensielle kunder.

Hvilke flater benytter vi, og med hvilke konsepter?

Beslutningen om hvilke kanaler man velger å gå inn i, og hvilke konsepter man skal benytte der, er blant de viktigste kommunikasjons- og markedsføringsbeslutningene bedriften tar. I denne sammenhengen er et konsept tanken om hvilket innhold man skal tilby i kanalen, hvilken verdi dette innholdet skal tilføre både bedriften og bruker, og hvilken form som best vil understøtte denne verdien. Konseptet kan gjerne beskrives med hvilken målgruppe som er primær i kanalen, hvilket innhold som skal formidles til denne målgruppen, og må hvilken måte.

Noen vanlige måter å tegne denne konseptsammensetningen på er som følger:

• Webside – For all fast informasjon og for Google-indeksering
• Google for at bruker skal finne bedriften og dens produkter når hen søker
• Facebook-side for nyheter, relasjonsbygging, kundeservice og markedsføring
• Instagram for visuell merkevarebygging
• Nyhetsbrev for salg og informasjonsformidling
• Direktemeldingstjenester for kundebehandling, spørsmål og svar
• LinkedIn-side for employer/employee branding og rekruttering
• Firmablogg/artikkelseksjon for fagtips, faglig profilering og inbound marketing
• Youtube for videohosting og video SEO
• Snapchat for markedsføring og underholdning
• TikTok for å nå yngre målgrupper
• Pinterest for peer-to-peer ecommerce

Følg med videre så skal vi ta for oss enkelte av disse kanalene vesentlig mer utdypende.