Utviklingsfasen skal i hovedsak bestå av å utvikle et produkt eller tjeneste ferdig, og klargjøre selskapet for markedslansering. Om selskapet ikke er stiftet før, vil det mest sannsynlig være nødvendig å gjøre det i denne fasen. Det må bestemmes et styre, og ansatte til utvikling og muligens andre funksjoner. I denne sammenheng er det lovpålagte krav som gjelder oppfølgingen av ansatte, og systemer og rutiner for å håndtere ansatte må på plass.

Selskapsstiftelse – Aksjeselskap

Er ikke selskapet etablert tidligere, er det nå dags. Som nevnt i tidligere artikler er gjerne et aksjeselskap (AS) en egnet selskapsform for selskaper som skal registreres her i Norge.

Aksjeloven krever at aksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 30 000 krone. Tidligere var beløpet 100 000, slik at det i dag, sett fra et økonomiske perspektiv, er enklere å starte et AS enn tidligere.

Ved stiftelse av aksjeselskap skal det videre utnevnes et styre, og det bestemmes en revisor for årlig revisjon av årsregnskap. Det er lurt å nøye overveie valg av revisor, og sammenligne/forhøre seg med flere, ettersom det er store forskjeller i pris, service og fleksibilitet. Et godt råd kan være å søke en revisor som ikke er for dyr, en som har erfaring med oppstartsselskaper og en som det går an å benytte til rådgivning innen regnskap og finans.

Selskapet registreres elektronisk hos Brønnøysundregistrene gjennom Altinn og det som heter samordnet registermelding. Er det spørsmål rundt etableringen eller registreringen kan informasjonstjenesten «Narviktelefonene» gratis ringes på 80033840.

Det følger visse forpliktelser ved å starte et AS, mange av disse kan du se nærmere på i aksjeloven og i arbeidsmiljøloven som du finner på www.lovdata.no.

Navn på selskapet: I forbindelse med etableringsfasen trengs det et navn på selskapet. Mange selskaper bruker unødig tid på å finne et eget navn. Navnet er ikke spesielt viktig til å begynne med, og vil mest sannsynlig og ofte bli skiftet i løpet av de to første årene.

Sett gjerne ned noen kriterier til navnet. Eksempelvis at det skal kunne brukes i en ønsket og tilgjengelig webadresse, at det skal være kort, og at det fungerer godt internasjonalt.

Sjekk at navnet ikke er benyttet av andre selskaper som operer innenfor samme industri i det landet blir registrert. Her i Norge, kan dette enkelt sjekkes på Brønnøysundregisteret sine websider. Her ser du om det allerede er oppføringer på navnet, og eventuelt hvilken industri oppføringen stå på. Samtidig som det velges navn, kan det med fordel også utvikles logo som ofte er navnet med tilhørende symboler. Logo kan for eksempel raskt utvikles på www.looka.com.

Styret

Styret er en sentral del av selskapet og setter rammene for hvordan resten av organisasjonen skal fungere. Rekruttering til styret kan i første omgang gjøres ved å benytte de mest egnede personene fra et eventuelt «rådgivende styre», og supplere med eksterne. Et styremedlem har makt over selskapet, og derfor ønsker gründerne ofte å ha styreplass. Det finnes mange meninger om hvordan et styre bør settes sammen. I et ambisiøst vekstselskap i tidlig fase bør det minimum være noen som har tyngde innen finans og kapitalinnhenting. Styret bør videre bestå av minst tre myndige personer, men heller ikke være for stort. En størrelse på fire til fem personer er ideelt. Styret vør helst kunne være dels operative i sitt virke for selskapet, de bør ha et godt nettverk, de bør ha erfaring fra styrearbeid, de bør kjenne industrien selskapet operer i, og de bør være markeds og salgsfokusert. Alle bør ikke inneha alle kvaliteter, men styret bør inneha disse kvalitetene samlet sett. Styresammensetningen er et viktig valg som bør være godt gjennomtenkt. Innovasjon Norge har en database over styrekandidater hvor det er mulig å søke etter egnede erfarne og kvalifiserte kandidater for styreposisjon. Se www.styrekandidater.no

Vær klar over at fremtidige investorer med større eierposter mest sannsynlig vil kreve styreplass, og at styresammensetningen vil endre karakter flere ganger på sikt.

Prototyping og brukerbehov

Som du kunne lese i forrige artikkel «Oppstart»; så bør det være utviklet en «Proof of Concept» basert på kundebehovet i den forrige fasen. Det er nå tid for å videreutvikle denne, og det bør ende i en prototyp. En prototyp er et funksjonelt utgangspunkt av produkt eller tjeneste som innehar de grunnleggende elementene som er tiltenkt. Forskjellen fra et endelig salgbart produkt er at en prototyp ofte innehar andre materialer, prosessen med å lage den er treg og ikke satt i system, og det er lavere detaljgrad på utformingen enn når produktet settes i masseproduksjon. I denne prosessen kan det være lurt å få gode selskaper på utvikling av prototyper til å bistå med hele, eller deler av jobben. Det finnes for eksempel et selskap i Finland som spesialiserer seg på dette, Protoshop. Se mer på www.protoshop.fi

I tillegg kan SINTEF, www.sintef.no, eller Teknisk Institutt, www.ti.no være aktuelle kandidater til å gjøre en slik jobb.

Kort oppsummert er prosessen med prototyping slik:

1. Utarbeidelse av produktspesifikasjon. Dette er krav til produktet fra brukerens/kundens ståsted, og tekniske krav til produktet brutt ned til minste detalj/komponent.
2. En beregning av hva dette vil kreve av tid og kostnader
3. En fremdriftsplan delt opp i ulike faser som involverer hele utviklingsløpet frem til kommersiell lansering. Ta med i beregningen at det vil oppstå feil og problemer i utviklingen, og beregne tid til testing og kvalitetssikring før lansering. Hold planen enkel, og lag et sammendrag som kan leses av «hvem som helst».

Søk etter egnede deler/komponenter til produkter gjøres ofte av partnere, eller en kan søke selv hos egnede leverandører på sider som for eksempel www.alibaba.com

Det er nå viktig å tenke på hvilke prioriterte egenskaper produktet eller tjenesten skal ha. En metode kan være å kalle inn til en workshop med kompetente personer fra både markedsside og teknisk side, hvor egenskapene gjennomgås og det gis score fra hver person. Deretter kan gjennomsnittlig score legge utgangspunktet for en endelig vurdering.

Etter at en prototype er utviklet og testet (dette skal vi gå nærmere inn på senere), så må den ferdigstilles i riktig størrelse, med riktig design og god innpakning. Dette gjøres ulikt i ulike bransjer.

Test hvordan produktet vil fungerer i markedet: Ofte bommer oppstartsselskaper på elementære forhold som gjør at produkter ikke selger. En forståelse for markedet kan ha mye å si for hvordan produktet og innpakningen utformes. Testing i markedet bør derfor startes tidlig i utviklingsfasen. Testing kan gjøres mot et utvalg kunder eller kanaler, og kan gjennomføres som testsalg eller intervjuer.

Produktet må også testes grundig, i forhold til de egenskaper og kvaliteter det skal inneha. Hvis ikke produktet er grundig testet før masseproduksjon, kan det i verste fall føres til at produkter må tilbakekalles og erstattes med nye, som igjen i verste fall kan føre til at selskapet går konkurs. Lag en strukturert plan for testingen, og vurder å få andre enn de som har utviklet løsningen til å utføre testingen. Sett produktet i testing slik som det er tiltenkt bruk over så lang tid at det føles komfortabelt, og med alle tenkelige variasjoner i naturlig bruk. Det finnes eksterne og uavhengige aktører som kan gjennomføre testing; eksempelvis Teknologisk Institutt, www.ti.no og SINTEF, www.sintef.no

Design og innpakning

Hvordan produktet er satt sammen, hvordan det presenteres og hvordan det pakkes inn er viktig for kundens interesse, begeistring og opplevelsfe. Grafisk design er medvirkende til å kunne ta høyere pris, og skape en emosjonell interesse, og; kan være en utslagsgivende faktor for salg. I tillegg kan funksjonell design være med på å løse produktmessige utfordringer. Norsk designråd, www.norskdesign.no har en rådgivningsgruppe som kan bidra med profesjonell bistand knyttet til dette. Designet, eller innpakningen til et produkt i salgssammenheng er svært utslagsgivende. Harvard School of Health Science sier at vi i underbevisstheten bestemmer oss for om vi liker noen eller ikke på 2 sekunder. Det fungerer mye på samme måten med produkter, og det er grunnen til at reklamer i magasiner som øynene sveiper over kan være virkningsfulle. Innpakningen må ha samme fremtoning (bygge på de samme verdiene) som det er bestemt at produktet og selskapet skal ha. Det skal altså gjennom hele selskapet være en «rød tråd».

Distribusjon

I neste fase er det snakk om markedsintroduksjon og lansering. Før denne fasen bør distribusjonskanaler være klargjort. Når dette skal avgjøres er det viktig å ha en forståelse for verdikjeden, vite hvordan dagens aktører distribuerer, hvilke aktører som kan være aktuelle å lage avtaler med, og om det skal satses på en eller flere distribusjonskanaler i starten. Senere vil vi ta for oss en mer detaljer gjennomgang av distribusjon.

Lag en operasjonell markedsplan

En operasjonell markedsplan er et handlingsorientert internt dokument som gir en detaljert plan på hva som skal lanseres, samt når og hvordan lanseringen av produktet eller tjenesten skal foretas. Planen skal beskrive produktene slik de skal selges inn, med de priser som skal gis. Den skal gi en oversikt over distribusjonen slik den skal være, med involverte aktører og den må gi en oversikt over de markedsaktivitetene med ansvar og tid som skal utføres. En mediaplan bør også inkluderes med datoer, aktivitet, og kontaktpunkter som inneholder navn, email og telefonnumre, samt hva som presenteres. Lag gjerne en emailliste over alle journalister som kan tenkes å ønske pressemeldinger, og en emailliste over alle som kan tenkes å ønske nyhetsbrev. Du kan også finne en email-tjeneste som kan sende ut pressemeldinger og nyhetsbrev for deg. Et eksempel her er www.constantcontact.com.

Tips til utviklingsfasen:

• Etabler selskap som aksjeselskap, om dette ikke er gjennomført tidligere
• Ikke bruk mye tid og ressurser på å finne navn til selskapet
• Vurder om selskapet har en egnet person som daglig leder, eller om ny skal søkes
• Rekrutter ansatte ut fra plan, og lag rutiner og systemer for god oppfølging
• Rekrutter personer med ulik bakgrunn til styret, og ikke lag styret for stort
• Lag en styreinstruks som også regulerer forholdet mellom styre og daglig leder
• Gjør et godt planarbeid knyttet til prototypingen
• Prototyping bør involvere en egnet metode for å prioritere produktegenskaper markedsmessig og teknisk
• Gjennomfør markedstesting av produktet tidlig for å oppdage uventede markedsreaksjoner
• Vurder design (grafisk eller funksjonell) og innpakning av produkt eller tjeneste som sentrale satsningsområder
• Lag et god opplegg for testing av produkt eller tjeneste
• Planlegg og klargjør distribusjonskanaler for produktet så det er klart til lansering
• Lag en svært operasjonell markedsplan som er handlingsorientert og som inneholder en mediaplan
• Søk aktuelle partnere som kan bidra til en vellykket lansering av produktet i god tid

Kilder:

«Fra idè til vekst» – Håvard K. Bjor