Her blogger jeg om hele prosessen fra idé til vekst og suksess. Vi starter med å ta for oss etableringsprosessen, fra forretningsidé til opprettelse av nødvendige funksjoner, oppstart, utvikling, generell drift og vekst. Bloggen er basert på flere bøker, hvor de aktuelle bøkene kilderefereres til i de gjeldende blogginnlegg.

Prosjekt eller selskap?

I oppstartsfasen er det tatt en beslutning om å gjøre en virkelig satsning. Ofte er denne fasen preget av mangel på struktur, mye testing og usikkerhet. Finansielt er fasen preget av en blanding av bruk av egne midler, og offentlige midler gjennom støtteordninger.

Nå er det tid for å velge form på organiseringen. Skal ideen drives videre som et prosjekt, eller skal prosjektet formaliseres som et selskap? Dersom det ikke skal tas ut lønn, og det ikke er forpliktelser som kreves at selskap etableres (for eksempel kapitalinnhenting), så anbefales det å vente til dette om så er tilfellet. Hvis det skal etableres selskap, så er det ytterligere vurderinger som må tas. Er det nok med et enkeltmannsforetak (om du driver alene, og uten særlig risiko), eller kreves det på den motsatte side et aksjeselskap? Aksjeselskap er ofte den foretrukne selskapsformen i Norge, ihvertfall for ambisiøse vekstselskaper. Det finnes også andre alternativ, som NUF, som er et Norskregistrert Utenlandsk Foretak. Det er anbefalt å stifte norske selskaper i Norge, av årsaker som blant annet at norske investorer vil kjenne regelverk og lover som gjelder, og at NUF som selskapsform har fått på seg et svært dårlig rykte, eksempelvis vil ikke norske banker ha noe å gjøre med NUF-selskaper. Vi vil derfor ikke diskutere NUF nærmere her.
Både enkeltmannsforetak og aksjeselskap opprettes på www.altinn.no og mer informasjon om å etablere virksomheter finnes også å www.brreg.no. Vi fokuserer her, ihvertfall i denne omgang, på selskapsformen aksjeselskap, heretter kalt AS.

Hvem bør styre?

I god tid før aksjeselskapet opprettes, bør det finnes frem til ressurspersoner som kan være aktuelle kandidater til å styre (selskapet), eller rådgivende grupper. Det kan søkes personer som har høy kompetanse innen de områdene som er kritiske for selskapet, som fra starten av kan organiseres som et rådgivende organ. Et slikt organ benyttes ofte til workshops på tvers av kompetanseområdene de besitter, og til personlig konsultering når en kommer til problemstillinger som berører den enkeltes kjernekompetanse. Ofte vil ressurspersoner være interessert i å takke ja til en slik forespørsel fordi; selskapet er interessant, det er ikke snakk om for mye tid man må putte i det, og man får benyttet sin kjernekompetanse.

(Likviditets)budsjett

Det er viktig å raskt få en oversikt over evnen til å betale dine (selskapets) forpliktelser. Dette kaller vi også likviditet, altså evnen til å betale dine forpliktelser. Sett opp et enkelt regneark med månedsvise kolonner med rader som viser innbetalings og utbetalingsposter. Slik får du en rask oversikt over den økonomiske friheten du vil ha den kommende perioden. Utbetalingene bør være mulig å beregne rimelig godt ut i fra den planen man har, men innbetalingene er vanskeligere å forutse. Vær realistisk i antagelsene, og husk å sjekk hvor lang tid det tar før antatte innbetalinger skjer.
Noe av det mest viktigste i et likviditetsbudsjett/prognose er at likviditet ved hver periodeslutt er positiv, altså at man har betalingsevne til å håndtere betalingsforpliktelser i perioden. Et slikt likviditetsbudsjett kan lages for en 12 måneders rullerende prognose. Det betyr at et slikt regneark oppdateres hver eneste måned, og måneden som er historie tas bort, samtidig som en ny måned (kolonne) legges til som en 12. måned ytterst i oversikten. Slik kan en kontinuerlig følge med på hvordan fremtidsutsiktene er.

Beskytt dine (immaterielle) rettigheter!

Dette snakket vi så vidt om i forrige artikkel. Noe av det absolutt viktigste som gjøres i tidlig fase er å sjekke at man har mulighet til å kommersialisere sin forretningside uten å bli rettslig forfulgt på grunn av at andre sitter på de immaterielle rettighetene. I tillegg må det settes en strategi for beskyttelse av sine immaterielle verdier knyttet til sin idè.
Bruk gjerne eksperter på området for å finne ut hvordan selskapet skal gå frem og hvilken IPR-strategi det skal legges opp til. Se www.patentstyret.no for grunnleggende informasjon, og spesielt kapittelet «IPR-immaterielle-verdier». Kort fortalt er et «Patent» beskyttelse av tekniske egenskaper (og konsepter i USA). Når man får en idè, så er det mulig at noen har hatt tilsvarende idè før, og at det er søkt beskyttelse for disse. Det er dette vi må sjekke opp når vi er i idefasen. Er dette noe som eksisterer i dag? Er det søkt beskyttelse for denne ideen? Da unngår vi å fortsatt jobbe lenge med noe som ikke vil ha seg kommersialisere.

Lag «Proof of Concept»

«Proof of Concept» (POC) er en demonstrasjon av produktet/tjenesten, hvis formål er å verifisere at produktet eller tjenesten/konseptet har potensial for anvendelse i den virkelige verden. Vi kan derfor si at POC er en prototype som er designet for å bestemme gjennomførbarhet. Altså utvikling av en prototype av produkt eller tjeneste som skal verifisere at teorien knyttet til produktet eller tjenesten, eller konseptet i seg selv, sannsynliggjøres å bli brukbart, slik det er tiltenkt. «Proof of Concept» kan utvikles selv, eller det kan hyres inn ekstern ekspertise for å utforme det. Pass på at rettighetene til det som blir utviklet ikke blir værende hos eventuelle eksterne utviklere.

Lokaler til ditt selskap

Lokaler er ofte en av de større kostnadene nyetablerte selskap ikke kommer utenom., og det finnes mange tilbydere av lokaler som kan være aktuelle. I tillegg til pris, er selvfølgelig geografisk lokasjon her alfa omega. Faktorer som kan være viktige her kan for eksempel være tilgang til kompetanse som universiteter og næringsklynger, økonomiske forutsetninger som tilgang til offentlig støtte og billig arbeidskraft, samt juridiske forhold som skatt og ansvarsregler og bedre tilgang til kapital. I tillegg kan faktorer som vurderes være at lokalene bør være attraktive nok til å tiltrekke de personene som søkes til teamet, de bør sende ut riktig image, og være i riktig størrelse i forhold til antall ansatte i dag og antatt vekst.

Det finnes et økende antall kommersielle tilbydere av kontorplass med ulike tilbud og ulik prising som har oppstartsselskaper som målgruppe. Mange av disse er lokalisert i urbane områder med større markedstilgang. I tillegg finnes det næringshager, næringsparker, forskningsparker hvor du kan leie kontorer osv. Er dette aktuelt for deg og din bedrift, er det greit å tenke nøye gjennom hvilke miljøer du ønsker å sitte sammen med, og om det finnes noen miljøer det går an å dra nytte av.

Lag første versjon av forretningsplanen

Det er allerede gjort et grunnleggende arbeid med sentrale momenter i forretningsplanen i den «korte planen» i idèfasen. Dette skal vi nå bygge videre på. Arbeidet med planen vi gjøre at grunderne vil tilegne seg god forståelse for hvordan arbeidet skal organiseres videre, hvordan markedet ser ut i bransjen, og hvordan man skal kunne posisjonere seg for å oppnå raskt vekst. her vil det også avdekkes risikomomenter, og det vil måtte lages finansielle planer. Når planen er ferdig vil den kunne overbevise potensielle partnere, investorer og potensielle medarbeidere. Vi skal senere gå nærmere gjennom utviklingen av og detaljene i en forretningsplan.

Når forretningsplanen er så og si klar, må du forberede deg på å selge inn konseptet ditt til eksterne partnere, investorer og kunder. En av de absolutt sterkeste måten e å vise et konsept på, er ofte gjennom å fortelle en historie i form av illustrasjoner, tegneserier, bilder og film. Det aller beste er levende animasjoner eller film, men det er også de mest ressurskrevende metodene. Gode illustrasjonsbilder og tegninger kan også fungerer godt. I dag er Web det viktigste midlet for å kommunisere med omverdenen. Har ikke selskapet en webside, kan det fort bli oppfattet som negativt. Nye kontakter bør kunne finne informasjon om selskapet og produktet på en webside. Websiden bør fremstå på en god måte, gi relevant informasjon og kontaktinformasjon.

Søk aktuelle finansieringskilder

Forretningsplanen kan fremlegges ovenfor aktuelle finansieringskilder som investorer eller låneinstitusjoner. I denne prosessen kan det være greit å hente inn eksternt noen som har gjennomført kapitalinnhenting tidligere. «Tilretteleggere» kan for eksempel da være aktuelt å benytte. Dette er selskaper og personer som påtar seg å finne investorer, som tar suksesshonorar for jobben. Prosessen med å hente kapital bør planlegges i god tid. Det kan ta alt fra 6 til 24 måneder å innhente kapital.

Tips til oppstartsfasen

  • Behold organiseringen som et uformelt prosjekt inntil det er behov for å organisere seg som et selskap
  • Identifiser ressurspersoner som forsøkes rekrutteres til en rådgivende gruppe
  • Lag en 12 måneders rullerende likviditetsprognose, og bruk denne operasjonelt
  • Sjekk forhold knyttet til immaterielle rettigheter og vurder egen beskyttelse
  • Lag et «Proof of Concept»
  • Finn egnede lokaler å jobbe ut fra
  • Lag en første versjon av forretningsplanen
  • Lag billedmateriale/film som kan underbygge salg av selskap og produkt/tjenesten
  • Start prosessen med å forberede kapitalinnhenting fra investorer

 

Følg med videre, i neste artikkel handler det om utviklingsfasen..

 

Kilder:
«Fra idè til vekst» – Håvard K. Bjor

Les også: